Beredskapsvakt:(+47) 975 10 200

Beliggenhet

Mo i Rana Havn ligger i skjæringspunktet mellom bil, båt og jernbane – med E6, E12 til Sverige og Finland, samt NSB sitt stamnett i Norge. Få steder er forholdene lagt bedre til rette for å imøtekomme markedets krav til havner – noe som i stor grad bidrar til å øke sjøtransporten, og bedre konkurransevilkårene for kommunens næringsliv.

Mo i Rana Havn er stamnetthavn som ble foreslått i den nasjonale transportplanen for 2010-2019 for intermodale transportknutepunkter. Mo i Rana er videre med i prøveordningen for modulvogntog med lengde på 25,25 m på strekningen svenskegrensen til terminaler i byen som startet 01.07.08.

Velkommen til Mo i Rana havn!

Infrastruktur

En enestående beliggenhet i Europa - mer enn bare et transportsenter - med bil, båt og bane.

Mo i Rana er plassert i skjæringspunktet mellom stamvei, jernbane og sjøgående trafikk midt i Norge. Kjørelengde med bil til Kirkenes er 1502 km og 1438 til Lindesnes. Godsomsetningen over havna utgjør ca.5 mill. tonn per år.

Havna har ypperlig beliggenhet i forhold til E6 og E12 til Sverige Og Finland og har direkte tilknytning til begge. Toraneskaia forventes å få tilknytting til NSBs hovedjernbanenett med egne sidespor for godstransport i løpet av kort tid.

Mo i Rana lufthavn ligger på Røssvoll, ca 12 km fra bykjernen og trafikkeres ved flere daglige forbindelser med stamflyrutene i Trondheim og Bodø.

Beredskap

Samfunnsansvar

Mo i Rana Havn har et samfunnsansvar for å forhindre skader og tap av liv, natur eller ressurser.


Norsk beredskap mot akutt forurensning

Den statlige beredskapen mot akutt forurensning skal:

  • Iverksette nødvendige tiltak for å hindre og redusere omfanget av en forurensningssituasjon
  • Unngå at en faresituasjon utvikler seg til en forurensningssituasjon
  • Bekjempes med mekanisk utstyr tett ved kilden for å redusere spredning
  • Bruke dispergeringsmidler i de tilfeller tiltaket kan gi en netto miljøgevinst
  • Anvende og utnytte landets samlede og relevante beredskapsressurser fra staten, de private og kommunale beredskapsorganisasjoner

Beredskapen mot akutt forurensning bygger på følgende overordnede prioritering for skadebegrensning:

Liv -> Helse -> Sikkerhet -> Naturressurser -> Næringsinteresser

Beredskapen mot akutt forurensning ivaretas av tre parter:

  • Privat beredskap
  • Kommunal beredskap
  • Statlig beredskap

Privat beredskap

Den primære beredskapsplikten er tillagt privat virksomhet. Beredskapen er dimensjonert etter miljørisiko og skal håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet. Statens forurensningstilsyn har stilt særskilte beredskapskrav til virksomheter med potensiell risiko for akutt forurensning, herunder petroleumsvirksomheten, tankanlegg, raffinerier og landbasert industri som håndterer miljøfarlige kjemikalier.

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) ivaretar operatørselskapenes oljevernberedskap på den norske kontinentalsokkelen. NOFO sørger for at myndighetenes krav til oljevernberedskap følges


Statlig beredskap

Den statlige beredskapen er en tilleggsbeskyttelse som rettet inn mot fare for eller bekjempelse av større tilfeller av skipsforurensninger og ukjente kilder. Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning, herunder statens aksjonsorganisasjon. Dersom et akutt utslipp bekjempes av ansvarlig forurenser eller kommunal beredskap, vil Kystverket innta en tilsynsfunksjon.

Kystverket skal kunne overta en aksjon helt eller delvis dersom den private eller kommunale beredskapen ikke strekker til. I slike tilfeller vil den private, kommunale og statlige beredskapen sammen bekjempe utslippet, under ledelse av Kystverket. Kystverket har samarbeidsavtaler om bistand fra andremyndigheter og organisasjoner ved uønskede hendelser.

Kystverket er delegert myndighet etter forurensningsloven og Svalbardmiljøloven ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Ansvar og myndighet omfatter også akutt forurensning på land. Det innebærer at Kystverket kan gi pålegg om tiltak, kreve opplysninger og miljøundersøkelser av ansvarlig forurenser ved fare for eller ved inntruffet akutt forurensning.

Kystverkets beredskapsavdeling har døgnvakt (tlf. 33 03 48 00) for mottak og behandling av meldinger om fare for akutt forurensning eller inntruffet akutt forurensning


Beredskap ved transportulykker med kjemikalier

Det finnes en landsomfattende rådgivningstjeneste for kjemikalieulykker på vei og jernbane.
Ved hjelp av denne kan beredskapspersonell raskt få hjelp av spesialister på kjemikalier.
Ulykker skal varsles alarmsentralene på nødtelefonnummer 110.


Akutt forurensning

Kystverket Hovedkontorets beredskapsavdeling ivaretar statens ansvar for beredskap og aksjon mot akutt forurensning.


Ansvar, roller og myndighet

Kystverket har som oppgave å forebygge og identifisere akutt forurensning på sjø og land, samt påse at ansvarlig forurenser eller kommune iverksetter nødvendige tiltak når akutt forurensning inntreffer, og om nødvendig, ut fra forurensningens omfang, selv aksjonere på statens vegne. Ved akutt forurensning skal det varsles i henhold til bestemmelsene i forurensningsloven § 39, jf. forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

Det er inngått avtaler om viderevarsling for bl.a. 110-sentraler (landbasert virksomhet), kystradioen (utslipp fra skip), Avinor (observasjoner fra fly) og Petroleumstilsynet (akuttutslipp fra petroleumsvirksomheten)

  • Fra landbasert virksomhet: Ring 110
  • Fra fartøy varsles nærmeste kystradio for Kystradiostasjo

Kystverket har 24 timers vaktberedskap som får meldinger fra ovennevnte eller andre om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.


Kommunal beredskap

Den kommunale beredskapen er basert på risikovurderinger av normal virksomhet i kommunen. Landets kommuner er organisert i 34 beredskapsregioner. Et Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i hver region ivaretar beredskaps- og aksjonsplikten.
Denne interkommunale beredskapen er dimensjonert for å håndtere mindre, akutte utslipp.

Beredskapsregion 26: Rana

Vertskommune: Rana

Sekretariat:
Brann-og redningstjenesten i Rana
Tlf.: 75 14 58 20
Faks: 75 14 58 11
E-post: frode.thomasen(at)rana.kommune.no

Deltakende kommuner (5): Hemnes, Rana, Træna, Lurøy, Nesna

Kontaktpunkt:

Tlf.: 975 10 200 (24 timers vakttelefon) 75 13 47 00

Nødtelefonnummer: 110

Leder IUA
Brannsjef Frode Thomassen
Brann- og redningstjenesten i Rana
Postboks 173 8601
Mo i Rana tlf.: 75 14 58 20
Faks: 75 14 58 01
Mobil: 95 25 41 48

Nestleder IUA
Havnefogd Svein Tore Nordhagen
Mo i Rana havn KF
Midtre Gate 23
8624 Mo i Rana
Mobil: 90 80 47 21


12 Beredskapsvakt- havnebåtene

tlf. 975 10 200

Den viktige rollen Mo i Rana havn har som nasjonalt og internasjonal transportknutepunkt stiller strenge kvalitetskrav til tjenestene som tilbys. Havna har sterk fokus på sikkerhet i alle ledd, og hensynet til miljø og lokalsamfunn skal være en naturlig del av den kommersielle og regionale utvikling.

Mangfoldet i de trusler og risikoer samfunnet står ovenfor kan gi en rekke sektorer betydelige sikkerhetsmessige utfordringer. Transportsektoren, bestående av veg, jernbane, luft og sjø, har stor samfunnsmessig betydning.


13 Oljevern

Kommunene Træna, Lurøy, Nesna, Hemnes og Rana har gjennomført sårbarhetsvurderinger av blant annet sjøtransport og havnedistrikt, med anbefalte tiltak for å redusere sårbarheten i kommunene.
Det er utarbeidet beredskapsplanen for det interkommunale oljevern, IUA Rana. Beredskapsplanen for IUA Rana ble vedtatt av de nevnte kommuner i 1998

Kommunens myndighet etter § 43 i forurensningsloven er delegert til IUA- Rana. Delegeringen fritar ikke kom-munen for det selvstendige ansvar som er gitt etter forurensningsloven.

Det Interkommunale Utvalget mot Akutt forurensing (IUA) skal ivareta kommunens beredskapsplikt, og skal ha 8 representanter: Havnefogden i Rana og Brannsjefen i Rana er faste medlemmer.

Rana kommune står som vertskommune for oljevern og brannberedskapen.

Mo i Rana havn KF ivaretar sikkerheten i havna/ havnedistriktet når det gjelder:

  • Kontinuerlig betjening av beredskapstelefonen
  • Beredskap mot akutt forurensing. Dette omfatter også forebyggende beredskap med T/B “Luna Tug" og “Kørven II"
  • Beredskapsbåt for politiet for hendelser på fjorden og i havnedistriktet
  • Beredskap for hendelser i nabokommuner i samsvar med beredskapsplanen for akutt forurensing og for brannbåt
  • Inngår i Hovedredningssentralens beredskap
  • Beredskap for den daglige skipningsaktiviteten til det enkelte kaiavsnitt
  • Beredskap for den menige mann for hendelser på fjorden
  • Beredskap gjestehavner
  • Brygger og kaianlegg
  • Sikring i forbindelse med naturhendelser (storm, flom m.m.)
  • Sikkerhet og beredskap mot terror ISPS

I tillegg til ovenstående, utfører havnas taubåter og beredskapsvakta på kommersielt basis:

  • Slepe- og taubåtassistanse
  • Henting og bringing av los og skipsmannskaper m.m. til/ fra ankrede skip på reden
  • Anvisning av ankerplass
  • Fortøyningsbistand

Sertifiseringer

ISO 9001

Mo i Rana Havn KF er sertifisert etter NS-EN ISO 9001, for forvaltning og drift av havnedistriktet, herunder havnevesenets terminaler og taubåter.

Havna har sterk fokus på sikkerhet i alle ledd, og hensynet til miljø og lokalsamfunn skal være en naturlig del av den kommersielle og regionale utvikling.

En ISO 9001 sertifisering er en investering for bedriften som gir grunnlag for systematisk forbedring og styring med de ulike prosessene i bedriften, og sikrer leveranser til kunder og kundetilfredshet. Mange kunder og bransjer i dag krever at bedrifter er ISO sertifisert, slik at de igjen har trygghet for at leveranse, tjenester og produksjon er tilstrekkelig kvalitetssikret og under kontrolll.

ISO 14001

Mo i Rana Havn KF er sertifisert etter NS-EN ISO 14001.

Alle bedrifter har en påvirkning på miljøet. En ISO 14001-sertifisering setter fokus på hvordan du kan redusere denne belastningen. Dette kan igjen slå positivt ut på driften av selskapet. Med et ISO 14001 sertifikat sparer du altså ikke bare miljøet, men også penger. Samtidig kan det bidra til at bedriften får flere og mer lojale kunder.

ISPS

ISPS-koden (The International Ship and Port Facility Code) er utarbeidet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og ble vedtatt 12. desember 2002. Formålet med reglene er å beskytte fartøyer, herunder besetning og passasjer-er i internajonal fart mot terrorhandlinger.

“Forskriften om særlig sikkerhets- og antiterrortiltak i norske havner” implementerer de deler av ISPS-koden som stiller krav til havneterminaler som betjener slike fartøyer. Forskriften ble midlertidig innført 1. juli 2004.Fiskeri- og kystdepartementet fastsatte den 3. juli 2007 ny Forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger m.v.

Sikkerhetsreglene og tiltakene omfatter skip over 500 bruttotonn i internasjonal fart og havner som tar i mot slike skip.

Ledige stillinger

Det er for tiden ingen ledige stillinger ved Mo i Rana Havn KF

Statistikk

Godsstatistikk 2015 finner du her